Softshell og vindjakke med logo: hva bør bedriften velge?
Softshell er en vindtett, vannavvisende jakkekonstruksjon uten fullverdig vanntett membran, mens «vindjakke» er en løsere fellesbetegnelse som ikke sier noe om selve konstruksjonen. Vindtetthet kan dokumenteres med luftgjennomtrengelighetstesten NS-EN ISO 9237, og vannavvisning med sprayprøven NS-EN ISO 4920 — ingen av dem tilsvarer vanntetthetsklassene som gjelder for regntøy.
Hva er egentlig softshell, og hva er bare en vindjakke?
«Vindjakke» og «softshell» brukes ofte om hverandre i produktbeskrivelser, men de beskriver ikke samme ting. Vindjakke er en generisk funksjonsbetegnelse — et plagg som stopper vind — uten krav til hvilket stoff eller hvilken konstruksjon som ligger bak. Softshell er derimot en mer presis betegnelse for et mykt, ofte elastisk ytterstoff som er behandlet eller laminert for å gi både vind- og vannavvisning, samtidig som stoffet fortsatt puster.
Selv bransjen er ikke helt samstemt om definisjonen: enkelte norske utendørsmerker definerer softshell strengt som et plagg uten membran, mens andre bruker begrepet om konstruksjoner med et funksjonelt mellomlag som aktivt styrer vind og fukt. For en bedrift som skal bestille profilklær, er den praktiske konsekvensen den samme uansett: «softshell» alene er ikke en målbar spesifikasjon, og bør ikke stå alene som eneste dokumentasjon i en bestilling.
Softshell er vannavvisende, ikke vanntett
Dette er det vanligste misforståelsespunktet ved innkjøp. En softshelljakke har normalt en vannavvisende overflatebehandling (DWR) som får vann til å perle av i lett nedbør, men den mangler den vanntette membranen og sømforseglingen som skal til for å stå imot kraftig eller vedvarende regn.
Dette skillet er avgjørende: en høy vannavvisning på sprayprøven sier noe om overflateeffekten, ikke om jakken tåler timevis i regnvær. Skal ansatte faktisk stå ute i vedvarende nedbør, er det vanntetthetsklassene for regntøy som er relevante, ikke softshellens vannavvisning.
Vindtetthet kan faktisk måles — de fleste leverandører oppgir det bare ikke
I motsetning til vanntetthet finnes det ingen egen sertifiseringsklasse for vindtetthet, slik det finnes for verneskoklasser eller synlighetsklasser. Men egenskapen er likevel testbar, med samme grunnprinsipp som brukes for pustefunksjon i annet teknisk arbeidstøy.
Jo lavere tall, jo tettere stoff og jo bedre vindbeskyttelse — men også dårligere pustefunksjon, siden samme luftlag som stopper vind også bremser fuktighet og kroppsvarme på vei ut. De fleste norske leverandører av profilklær oppgir ikke denne verdien uoppfordret. Er vindbeskyttelse en reell faktor for arbeidsmiljøet, for eksempel ved eksponert utendørsarbeid om vinteren, kan det være verdt å etterspørre luftgjennomtrengelighet direkte fra leverandøren — se også isolasjon og pustefunksjon på vinterjakke for hvordan samme avveining håndteres på tyngre vinterplagg.
To-lags eller tre-lags konstruksjon
Softshell selges i to hovedkonstruksjoner, og forskjellen påvirker både pris og holdbarhet.
- To-lags softshell
Et ytterstoff med en vannavvisende overflatebehandling, kombinert med et separat, løst liggende innerfôr for komfort. De to lagene er ikke fysisk sammenføyd, noe som gjør konstruksjonen rimeligere å produsere enn tre-lags.
- Tre-lags softshell
Ytterstoff, et funksjonelt mellomlag og innerfôr laminert sammen til én sammenhengende enhet. Konstruksjonen gir jevnere ytelse over hele plagget og bedre motstand mot at innerfôret sliter seg løst over tid, men blir tyngre, stivere og dyrere enn to-lags.
| Egenskap | To-lags softshell | Tre-lags softshell |
|---|---|---|
| Konstruksjon | Ytterstoff + løst innerfôr | Ytterstoff, mellomlag og innerfôr laminert sammen |
| Vekt | Lettere | Tyngre |
| Holdbarhet på innsiden | Innerfôr kan slite seg løst over tid | Jevnere slitestyrke over hele plagget |
| Pris | Lavere | Høyere |
| Best egnet til | Moderat utendørsbruk, representasjon | Ansatte ute i krevende vær store deler av dagen |
To-lags er ofte tilstrekkelig til representasjon og moderat utebruk, mens tre-lags passer bedre til ansatte som faktisk er ute i vær og vind store deler av arbeidsdagen. Be leverandøren oppgi konkret hvilken av de to konstruksjonene som tilbys — «softshell» som produktnavn sier ikke det alene.
Merking: brodering eller trykk på softshell?
Softshell-stoffets glatte, tettvevde overflate gjør at både brodering og trykk fungerer godt rent teknisk, i motsetning til svært tynne eller elastiske plagg. Brodering perforerer stoffet med hver nål, noe som i teorien kan svekke tettheten lokalt — men siden softshell uansett bare er vannavvisende og ikke vanntett fra før, er dette sjelden en praktisk innvending. Se hvilket trykk tåler industrivask dersom jakken også skal vaskes hyppig som arbeidstøy.
For store designelementer som skal dekke mye av ryggen eller brystet, er trykk likevel ofte et mer kostnadseffektivt valg enn brodering, mens brodering gir et mer representativt og holdbart uttrykk for en mindre brystlogo — samme avveining som beskrevet for poloskjorte med logo.
Sjekkliste før bestilling
- Bruksområde: Skal jakken primært representere bedriften, eller skal den faktisk brukes til utendørsarbeid i vind og kulde?
- Vanntetthet: Trengs reell beskyttelse mot vedvarende regn, se regntøy og vanntetthetsklasser i stedet for softshell.
- Konstruksjon: Be leverandøren bekrefte om jakken er to-lags eller tre-lags softshell, ikke bare at den er «softshell».
- Vindtetthet: Etterspør luftgjennomtrengelighet (NS-EN ISO 9237) dersom ansatte skal være mye eksponert for vind.
- Merking: Vurder brodering for mindre brystlogo, trykk for større designelementer — se størrelsesguide profilklær dersom jakken skal inngå i en større bestilling med flere plaggtyper.
Vanlige spørsmål
Hva er forskjellen på softshell og vindjakke?
«Vindjakke» er en løs fellesbetegnelse for jakker som stopper vind, uten noen bestemt konstruksjon. «Softshell» beskriver en bestemt jakketype: et mykt, elastisk ytterstoff behandlet til å være vannavvisende og vindtett, ofte laminert sammen med et fôrlag i én operasjon. Alle softshelljakker er vindjakker i praktisk forstand, men ikke alle vindjakker er bygget som softshell.
Les utdypende svar →Er en softshelljakke vanntett?
Nei. Softshell er vannavvisende, ikke vanntett — ytterstoffet har normalt en impregnering som får vann til å perle av i lett nedbør, men jakken mangler den vanntette membranen som skal til for å stå imot kraftig eller langvarig regn. Trengs reell vanntetthet, se regntøy med dokumenterte vanntetthetsklasser i stedet.
Les utdypende svar →Hvordan testes vindtetthet på en jakke?
Vindtetthet i tekstiler testes som luftgjennomtrengelighet etter NS-EN ISO 9237: et prøvestykke av stoffet utsettes for en fast trykkforskjell, og mengden luft som slipper gjennom måles og oppgis i liter per kvadratmeter per sekund (L/m²/s). Lavere verdi betyr tettere stoff og bedre vindbeskyttelse, men også dårligere pustefunksjon.
Les utdypende svar →Kan man brodere på softshell uten å svekke vannavvisningen?
Ja, brodering er vanlig på softshell, men hver nål lager et lite hull i ytterstoffet ved hvert sting, som i teorien kan gi minimale gjennomtrengningspunkter. I praksis er dette sjelden et problem, siden softshell uansett bare er vannavvisende og ikke vanntett fra før. Skal jakken brukes i mye nedbør, er trykk et tryggere valg enn brodering for store designelementer.
Les utdypende svar →Hva er forskjellen på to-lags og tre-lags softshell?
To-lags softshell har ett ytterstoff med en vannavvisende overflatebehandling, og et separat løst innerfôr for komfort. Tre-lags softshell limer sammen ytterstoff, et funksjonelt mellomlag og et innerfôr i én sammenhengende konstruksjon. Tre-lags gir jevnere ytelse over tid og bedre slitestyrke på innsiden, men er tyngre og dyrere enn to-lags.
Les utdypende svar →