Profilguiden
Kategori

Arbeidstøy

Arbeidstøy og verneutstyr skal beskytte, ikke bare se ut som det gjør. Vi går gjennom verneskoklasser, synlighetsklær og bransjespesifikke krav med standardene (NS-EN ISO) som kilde, ikke produsentenes egne påstander.

Artikler

12 artikler
AT
Arbeidsklær i helsesektoren: krav til vask og smittevern
Arbeidsklær i helsetjenesten skal tåle termisk desinfeksjon ved minst 85 grader i 10 minutter. Se hva smittevernrutinene faktisk krever, og hvordan dette påvirker valg av stoff og merking.
AT
Kokkeklær-guiden: krav, materialer og merking
Næringsmiddelhygieneforskriften krever rene, hensiktsmessige arbeidsklær ved matlaging. Se hva som faktisk kreves, hvorfor kokkejakker er dobbeltspente, og hvordan logo bør merkes uten å gå på bekostning av hygiene.
To personer i matchende arbeidsjakker med brodert merke på brystet
Arbeidsklær med logo: hva bør bedriften velge?
Arbeidsklær med logo skal både beskytte og representere bedriften. Se hvordan verneskoklasse, stoffkvalitet og merkingsmetode bør velges sammen, ikke hver for seg.
Ansatt i oransje synlighetsbukse med refleks og vernesko på et anleggsområde
Synlighetsklær og EN ISO 20471: klasse 1, 2 og 3 forklart
Synlighetsklasse 1, 2 og 3 i EN ISO 20471 avgjøres av hvor mye fluoriserende og reflekterende materiale plagget har. Se de eksakte arealkravene, og hvorfor du kan kombinere plagg for å nå en høyere klasse.
Vernesko med gult merke sett ovenfra, brukt sammen med oransje synlighetsbukse
Beste vernesko for elektriker: dette må de tåle
Elektrikere trenger S1- eller S1P-vernesko med antistatiske egenskaper — men antistatisk er ikke det samme som støtsikker mot spenning. Se hva som faktisk beskytter mot strøm.
AT
Vernesko-krav på byggeplass: dette sier loven
Arbeidsgiver plikter å stille vernesko til rådighet og sørge for at det faktisk brukes, ifølge arbeidsmiljøloven og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning. Se hva regelverket faktisk krever.
Person i mørkeblå kjeledress og vernesko på et industriområde
Beste vernesko for lager og industri: S1 er ofte nok
På lager og i industri er S1 ofte tilstrekkelig — spikertålig såle er sjelden relevant. Se hvorfor sklisikring (SRA/SRB/SRC) er den glemte merkingen du bør sjekke i stedet.
Et par lette vernesko i lyst skinn, hengende etter skolissene
Lette vernesko: slik reduseres vekten uten tapt beskyttelse
Lette vernesko oppnår lavere vekt gjennom komposittkapsel, PU-såle og lavere skaft — ikke ved å gå ned i verneskoklasse. Se hva som faktisk gjør en S3-sko lettere.
Person knyter skolissene på et par brune vernestøvler
Beste vernesko for snekker: dette bør du se etter
Snekkere trenger som regel S3-vernesko med spikertålig såle og godt grep på stillas. Se når høy modell er bedre enn lav, og når S1P er nok for innendørs finsnekring.
Person knyter skolissene på et par brune vernestøvler i skinn, sett nærbilde
Vernesko for sommer: pustende uten å gå på sikkerhet
Sommervarme gjør tunge S3-modeller ubehagelige. Se hvordan pustende overlær, lavere skaft og riktig sokkevalg reduserer svette uten at du gir avkall på verneskoklassen jobben krever.
Et par mørke vernestøvler med skjerf viklet rundt skaftet
Vernesko for vinter: se etter CI- og WR-merking
Verneskoklassen alene sier ikke om skoen holder varmen i kulde. CI-merking (kuldeisolasjon) og WR (vanntett hele skoen) er tilleggskoder i NS-EN ISO 20345 du bør sjekke før vinteren.
AT
Verneskoklasser forklart: SB, S1, S1P, S2 og S3
SB, S1, S1P, S2 og S3 forteller hvilken beskyttelse skoen har utover tåkappen. Se hva hver bokstav krever etter NS-EN ISO 20345, og hvilken klasse som passer ditt yrke.